Ufullstendig og ubalansert informasjon – en trussel mot pensjonistene!

Ufullstendig og ubalansert informasjon – en trussel mot pensjonistene!

Vi har tidligere kommentert Steinar Juel i tankesmien Civita sin fremstilling av pensjonistenes inntektsutvikling. Vi skal forsøke å belyse spørsmålet i en sammenheng med en helhet som ofte blir glemt.

Steinar Juel kan ha rett i at pensjonistene som gruppe har en høyere inntektsutvikling enn andre grupper. Men årsaken til dette er at det er blitt langt flere pensjonister enn tidligere. Utviklingen for den enkelte pensjonist er helt annerledes og står i sterk kontrast til det bilde Steinar Juel har presentert.

Kollektiv hukommelsessvikt

Gjennom flere år er det blitt gjennomført en rekke inntektsreduserende særtiltak overfor pensjonistene. Dette må betraktes som en pågående prosess hvor myndighetenes siktemål er å spare penger på utgifter til en økende gruppe pensjonister.

Hver gang det kommer opp forslag om et slikt nytt særtiltak, er det dette ene tiltaket som får all fokus – uten at man ser eller vektlegger helheten i forhold til tidligere gjennomførte særtiltak. Den kollektive hukommelsessvikten synes å være total, noe som myndighetene kan se seg tjent med.

De inntektsreduserende særtiltak vi tenker på er bl. annet:

1) Underregulering av årlige pensjonstillegg med 0,75 % av gjennomsnittstillegg for lønnsmottagere,

2) Samordning av ektefellepensjon, avkortning av grunnbeløp,

3) Særregulering av trygdeavgift til 5,1 %, -pensjonistene betaler pensjonspremie etter at full pensjon er inntjent

4) Avgift lette for pensjonister med pensjon mindre enn 318.000 finansiert med tilsvarende økning for de med inntekt over 318.000.

5) Forskjellsbehandling minstefradrag

Disse tiltakene er hver for seg betydelige og kan for den enkelte pensjonist innebære en samlet inntektsreduksjon på anslagsvis kr. 40.000 – kr. 60.000. Det kan sikkert gjøres mer presise beregninger.

Opparbeidede rettigheter

I den senere tids dialog om pensjonistenes inntektsforhold skinner det gjennom at de ytelser som pensjonistene mottar fra det offentlige, være seg pensjoner eller andre ytelser, betraktes som regulerbare almisser.

Dette må jo være helt feil. De ytelser pensjonistene mottar fra det offentlige har grunnlag i rettigheter opptjent av den enkelte pensjonist ved innbetaling av skatter, trygdepremier og avgifter gjennom et yrkesliv som kan strekke seg over 40 – 50 år!

Rimelig – urimelig – urettferdig?

Vår oppfatning er at hvert enkelt av disse særtiltakene er mer eller mindre dårlig begrunnet, urimelige og urettferdige.

Vi skal ta et eksempel:

Enslige pensjonister får utbetalt fullt grunnbeløp som en del av sin pensjon. Gifte eller samboende pensjonister får utbetalt et redusert grunnbeløp. Begrunnelsen er at det er billigere å bo sammen enn hver for seg.

Da burde tilsvarende gjelde for lønnsmottagerne. Hvis to lønnsmottagere gifter seg eller blir samboende, blir det billigere enn om de skulle bo hver for seg. Den logiske konsekvensen av dette burde være at de skulle få et påslag i sin skatt som samsvarer med den avkortning av grunnbeløpet gifte og samboende får. Dette ville være lik behandling av to forskjellige grupper – rettferdig!

Splitt og hersk!

Vi nærmer oss raskt 900.000 pensjonister her i landet. Til sammen burde disse kunne utgjøre en motmakt mot myndighetenes makt – stor nok til at den ikke skulle kunne ignoreres. Men slik er det ikke. Situasjonen blant pensjonistene er til dels uoversiktlig og fragmentert.

Det kan anslagsvis være over 2000 pensjonistforeninger i Norge, de aller fleste små og noen få mellomstore eller store. Et lite antall blant de siste har høringsrett med myndighetene når det gjelder pensjonistene og deres vilkår. Det er således ingen forening eller konstellasjon som overfor myndighetene kan hevde at de representerer «pensjonistene i Norge».

Dette er en ønskesituasjon for myndighetene. De lytter høflig til synspunkter fra de pensjonistforeningene som har drøftingsrett, tar synspunktene til etterretning og gjennomfører tiltak etter egen vurdering og forgodtbefinnende.

Skal overkjøringen av pensjonistene få fortsette?

Vi står foran en eldrebølge som vil innebære øket press på offentlige budsjetter. I denne situasjonen er det maktpåliggende for pensjonistene at de ikke blir en salderingspost når budsjettene gjøres opp. Det er åpenbart at faren for dette er overhengende.

Den store utfordringen for pensjonistenes organisasjoner og ledere er å aktivisere en langt større del av den nå i hovedsak så passive masse av pensjonister. Dernest å styrke sine foreninger ved å øke medlemstilslutningen og organisere seg slik at pensjonistforeningene kan møte myndighetene i samlet flokk.

Pensjonistene må utvikle en motmakt mot myndighetenes makt som gjør det mulig å vinne ikke bare noen små trefninger, men også de store slagene!

Finn Åsmund Johnsbråten

Leder

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter…

Arne Vestergaard Larsen
Følg Arne Vestergaard Larsen:

Redaktør

Styremedlem og nettredaktør i Seniorsaken Østfold. Medlem siden 2010 og valgt til leder i 2012, frem til 2016. Fra Skive i Danmark, flyttet til Sarpsborg sommeren 1969. Han har arbeidet innen bygg og anlegg og underviste på Østfold Fagskole til han pensjonerte seg i 2010. Tidligere politisk aktiv, interessert i jakt og fiske.