«60+ over og ut» – en ubalansert debatt

«60+ over og ut» – en ubalansert debatt

Det er stadig innlegg i media om det at eldre arbeidstakere skvises ut av arbeidsmarkedet – rått og brutalt. Samtidig legger myndighetene opp til at flere eldre må stå i arbeid lenger for at et stort antall uaktiviserte eldre ikke skal true bærekraften i vårt velferdssystem.

Myndighetene har staket ut en kurs for det norske samfunn. Næringslivet velger uanfektet en kurs som peker stikk motsatt vei. Dette er et dilemma av store dimensjoner.

Når den debatten som foregår, kan betegnes som ubalansert så er det både fordi dominerende aktører så vel i næringslivet som på arbeidstakersiden ikke deltar eller er nærmest usynlige i debatten. Et annet forhold er at viktige temaer ikke blir trukket inn i debatten i det hele tatt.

Det synes helt klart at for bedriftslederne er det et dominerende forhold som gjelder. De tar først og fremst ansvar overfor eierne og det som kommer på siste linje i regnskapet. Alt annet kommer i annen rekke!

Om næringslivet har et samfunnsansvar, og i så fall hvilket, blir aldri eller sjelden debattert. Det at næringslivet kan se seg tjent med at dette spørsmålet «ties i hjel» kan forstås. Vanskeligere er det å forstå at de store arbeidstakerorganisasjonene synes passive og at de heller ikke setter særlig fokus på temaet.

Næringslivet rår over så betydelige nasjonale ressurser, i form av arbeidskraft og kapital, at man skulle tro at næringslivets samfunnsansvar var klart definert og forankret. Det er et paradoks at dette ikke synes å være tilfelle.

Det må være en oppgave for politikerne å vurdere hvorvidt næringslivets samfunnsansvar er behørig definert og lovmessig forankret.

Når bedrifter har behov for å nedbemanne, er bruk av «frivillige» sluttpakker en nærliggende og lettvint løsning. Dette synes å bli mer og mer vanlig, og det innebærer at den eldste del av arbeidsstyrken blir satt under et utilbørlig press. Mange av de som på denne måte blir presset ut, kommer aldri i arbeid igjen.

Myndighetene fremhever de eldre som en ressurs som må aktiviseres så lenge som mulig. Næringslivet synes imidlertid ikke å være opptatt av de muligheter som ligger her til å hente ut tilgjengelig kompetanse og kapasitet.

Myndighetens og næringslivets ambisjoner skulle samstemmes slik at de i alle fall går i samme retning og gjerne i takt!

Del gjerne innlegget på sosiale medier!

Se alle nyheter …

Finn Åsmund Johnsbråten
Følg Finn Åsmund Johnsbråten:

Leder i Seniorsaken Østfold. Åsmund har tilbragt hele sin yrkeskarriere i bilbransjen. Fritidsinteresser – Sport, friluftsliv, og reiser. Hellas fan. Han var i sine yngre dager skihopper og har drevet med turseiling i 35 år.

Finn Åsmund Johnsbråten
Siste innlegg fra